Arbeidsliv og dagligliv på Frigg

Å ha arbeidsplass på Frigg, langt ute i havet, midt mellom Storbritannia og Norge har vært særpreget. Beliggenheten satt helt spesielle rammer for livet på jobb. Frigg kan best beskrives som et eget samfunn parallelt med storsamfunnet. For mange av dem som hadde sin arbeidsplass der, ble Frigg som et hjem nummer to å regne. I tillegg til å arbeide sammen, bodde også arbeiderne tett sammen.
Friggfeltet 3
Livet offshore besto i hovedsak av arbeid, mat og søvn, i tillegg til noen få timer til fritidsaktiviteter. Familie og venner på land hadde de bare kontakt med via telefon og brev. Overgangen fra hjemmetilværelsen til friggsamfunnet og friggkulturen startet med helikopterturen. Idet overlevelsesdrakten ble tatt på og de gikk inn i helikopteret, forlot de hjem nummer en og omstilte seg til kulturen og samfunnet knyttet til hjem nummer to. De var nå fjernt fra livet på land helt til overlevelsesdrakten ble tatt av ved hjemkomst.

Under oppbyggingen av Friggfeltet var det opp til 1800 man ute på en gang. Det lå flere floteller rundt og båter og helikoptre fløy folk mellom land og feltet og mellom installasjonene som reiste seg og flotellerne. mange nasjonaliteter var representert, og dominerende var spanjoler. Da feltet var ferdig utbygget ble behovet for arbeidskraft kraftig redusert og fra begynnelsen av 1980-tallet var det rundt 170 personer fast på feltet til enhver tid. I tillegg kom kontraktør- og serviceansatte som ikke var fast stasjonert på Friggfeltet. Etter feltet kom i drift ble arbeidsstokken dominert av nordmenn, engelskmenn og franskmenn, med nordmenn som den klar majoriteten.

ArbeidsplassenFriggfeltet hadde mange likhetstrekk med andre plattformkompleks på norsk sokkel. Arbeidsplassene og bofasilitetene var tilnærmet like over alt. Samme turnus med en lengre arbeidsperiode etterfulgt av en lengre friperiode ble praktisert overalt i Nordsjøen. Miljøet og arbeidssituasjonen på Frigg har allikevel noen særtrekk, et sosialt miljø som utmerket seg. Oljemiljøet i Norge var i den tidlige fase preget av den angloamerikanske kulturen. Det var de store amerikanske selskapene som dominerte. På Frigg var det fransk operatør, og dermed fransk ledelse med fransk arbeids- og ledelseskultur. Fra andre felt hører en om norsk arbeidere som en dag ble sparket fra jobben og truet med første helikopter hjem, for så neste dag bli tatt til nåde igjen. Den lederstilen finner en ikke på Frigg. Den franske ledelsen hadde andre måter å markere sin autoritet på.  Den franske kulturen påvirket miljøet på Frigg også på andre måter. Hvordan var så arbeidslivet og dagliglivet på plattformkomplekset som lå på delelinjen mellom Norge og Storbritannia og ble operert av et fransk selskap?

En arbeidsplass på Frigg, som andre plasser offshore, hadde flere fellestrekk med industriarbeidsplasser på land, f.eks på et raffineri. Dette gjelder særlig hvis en ser på teknologien som ble brukt. Men den hadde også en rekke paralleller til skipsfarten som òg er et 24-timers samfunn. Anleggsarbeid er preget av pendling og i tillegg utskiftning av arbeidsstokk etter hvert som arbeidsoppgavene som utbygging eller boring var ferdig utført. Dette gjelder særlig for kontraktør- og serviceselskapsansatte.1

Selv med en arbeidsplass langt hjemmefra, har muligheten til daglig kontakt med omverden, gjennom telefon, dagsaviser og tv vært til stede. Her har det vært en utvikling. I de første årene var det vanskelig å få telefonlinje inn til land og direktesendt fjernsyn fantes ikke. Patrice de Wangen, som har hatt sin arbeidsplass på Frigg siden 1980, forteller:

"Det kunne være vanskelig i starten. Da hadde man bare et fåtall linjer. Det var telefonbokser. Dersom man kom sent, kunne man risikere å ikke få en linje før veldig sent. Etter ti minutter begynte det å pipe, og man måtte legge på. Det var ikke lett å få kontakt til land, og miljøet ble litt isolert."2

Da det på 1980-tallet ble installert flere telefonlinjer og ikke minst satellittfjernsyn, utgjorde dette en markant forandring i muligheten til å være delaktig i livet på land. Det kom aldri telefon på lugarene, men på kontorene ble det installert åpne linjer. Da var det aldri vanskelig å få linje ut. I tillegg kom internett og e-postkontakt som en mulighet for de fleste. Dette har vært med på å minske avstanden mellom livet på jobb og hjemmelivet.

PinkArbeidsplassen til friggansatte kunne fortone seg fjern for familie og venner på land. Det var vanskelig å forestille seg dagliglivet om bord på plattformene. Derfor arrangerte Elf "koneturer". Ektefellene kom ut på dagstur med helikopter, og de fikk omvisning for å få et innblikk i hvordan arbeidsplassen var. Turene ble kalt "Pink flight". De ble arrangert på våren, da været var best. Tiltaket var veldig populært.3

Kvinnene kom tidlig til Frigg, men forble en minoritet. I 1978 kom den første fast ansatte kvinne offshore på norsk sokkel til Frigg, Svanhild Rolfsen. Hun forteller: "I begynnelsen var jeg helt alene kvinne og jeg har faktisk kun gode minner om det. Etter hvert ble det flere, men vi ble aldri mange." Oppfatningen av kvinner på plattform var delte, men de ble fort akseptert som en selvfølgelig del av plattformens liv. Rolfsen fortsetter:

sykepleier"Til å begynne med var noen av arbeidstakerne skeptiske til kvinnelig sykepleier, de lurte nok litt på hvilken type kvinne som kunne begynne ute i dette "mannssamfunnet", men det tok ikke lang tid før jeg var akseptert. For mange menn var det uvant med kvinner ute på feltet, men etter hvert gikk det seg til. Mange satte nok pris på at feltet ble mer likt et vanlig samfunn, og ikke et barskt mannssamfunn. Elf var flinke til å legge til rette for kvinner, og la vekt på kompetanse. Det ble lagt til rette med garderober og forhold for begge kjønn. Da jeg kom ut på feltet, var det finere forhold enn jeg hadde trodd."4 

Christian Hansen, plattformsjef på Frigg bekrefter inntrykket: "Det stemmer at det ble tidlig lagt til rette for kvinner. En ting som skjedde da kvinnene kom ut, var at folk vasket seg mer. Franskmennene var skeptiske til å ha kvinner på feltet, da de trodde det ville skape uro og problemer."5

Skift og avløsning
På Frigg var det drift 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året. Prosessen stoppet aldri, og alle arbeidet tolvtimers skift. I en del stillinger gikk en både dag og nattskift. Dette gjaldt fortrinnsvis produksjons-, catering- og sambandspersonell. Når arbeidsdagen begynte og sluttet har endret seg. I begynnelsen var det mange som som begynte klokken ett, enten dage eller natt. Etter en arbeidslivsundersøkelse som viste problemer med døgnrytmen, ble det for de fleste endret til klokken syv om morgenen og varte til syv på kvelden for dagskiftet og syv på kvelden og til dagskiftet tok over igjen på morgenen for nattskiftet. Sykepleierne hadde fast arbeidstid på dagtid, men vakt hele døgnet. Det tærte på både fysisk og psykisk å være i beredskap hele døgnet i fjorten dager.6 Vedlikeholdsarbeiderne arbeidet bare dagskift.

Lengden på arbeidsperiodene kontra periodene på land har variert opp gjennom Frigghistorien, men trenden har vært stadig mer fritid. Ved oppstarten av Frigg i 1977 og 1978 jobbet de fleste åtte dager på plattform og hadde åtte dager på land. Det gikk over til to uker arbeid, to uker fri, så til to uker arbeid og tre uker fri. Mot slutten av driften var det oppe i to uker på arbeid og fire uker på land.

Skiftet mellom dag- og nattskift og mellom arbeidstid og tid på land førte til stadige personellutskiftinger. Mye tid ble brukt på kommunikasjon mellom de ulike skiftene, gjennom rapportering og loggføring. For å sikre best mulig kommunikasjon ble det operert med delvis overlapping mellom enkelte funksjoner. Det vil si at et skiftlag ble avløst gradvis, alle ble ikke skiftet ut samme dag.

KontrollromProblemer som oppsto innen sikkerhet, arbeidsmiljø eller andre ting som påvirket arbeidsplassen, ble stort sett raskt løst i et ukentlig verneombudsmøte. På møter var samtlige arbeidsgrupper representert med sine verneombud. Det var en betingelse fra Elf sin side at alle firma skulle ha eget verneombud så lenge de hadde kontrakt på Frigg. Hovedvernombud i Elf, en representant for administrasjonen og sykepleieren var også til stede. Møtene var en del av sikkerhetstankegangen på Frigg. Jan Erik Karlsen, forskningsleder på tidligere Rogalandsforskning, fremhever i sin bok om arbeidsvern på sokkelen disse verneombudsmøtene på Frigg. Han mener møtene var det viktigste forum for problemløsing. Selv om møtene ikke hadde noen lovmessig status og dermed ikke var et arbeidsmiljøutvalg, ble alle viktige verne- og miljøspørsmål behandlet der. Saker av felles interesse ble løst raskt og uten store gnistninger.7 Også Ragnar Fanebust, fellestillitsmann i NOPEF har uttalt at verneombudsmøtene fungerte bra i henhold til både miljøarbeid og arbeid av sikkerhetsmessig art. Systemet med ukentlige møter hvor alle var representert var, ifølge Fanebust, det systemet som uten tvil fungerte best hva sikkerhetsmessig arbeid angikk, uansett hvilket offshorefelt hvor som helst i verden en sammenlignet med. Her har vi et eksempel på hva vi kan få til når arbeidsgiversiden kommer oss i møte.8

Sikkerhet
Arbeidsplassen på Frigg kunne, sett utenfra, virke farefull. Det var alltid en viss fare forbundet med å arbeide offshore og ikke minst siden transporten til og fra land som foregikk med helikopter. Sikkerheten ble derfor høyt prioritert. Svanhild Rolfsen mener Elf tok sikkerhet på alvor helt fra starten av:

Verneutstyr"Jeg er stolt av at min arbeidsgiver har hatt den fine sikkerhetsholdningen fra tidlig av. Jeg mener at vi har unngått mange skader og hendelser på grunn av det. Jeg har nå arbeidet offshore i 29 år og jeg tror ikke jeg hadde maktet det hvis jeg hadde følt at sikkerhet ikke ble satt i høysetet på min arbeidsplass."9

Arbeiderne på Friggkomplekset bodde og sov på boligplattformen, som lå et stykke borte fra gasstrømmene og prosessen. Mange hadde i tillegg sin arbeidsplass på boligplattformen. I motsetning til mange andre plattformer på norsk sokkel og for brønnplattformen på Frigg, hvor boligmodulen lå oppe på eller tett inntil prosessen, kunne arbeiderne på komplekset sove i trygg forvisning om at lett antennelig gass ikke strømmet rett under dem. Som en ekstra beskyttelse ble det montert et brannskjold på boligplattformen for å hindre spredning av en eventuell brann på prosessplattformene. Selv om sikkerheten alltid var i fokus, visste alle som arbeidet på Frigg at det alltid vil være en potensiell fare for en utblåsning, eksplosjon eller brann. Lett antennelig gass kom opp under stort trykk og lite skulle til før alt gikk i luften. Dette førte til at sikkerhetstanken alltid lå langt fremme for dem som var på jobb. Flere hendelser minnet arbeiderne på hvilke krefter som måtte kontrolleres.

I 1992 startet en brann i et metanolskap i det ene skaftet på TCP2. Takket være prosedyrer som ble fulgt, var brannen under kontroll etter en og en halv time og den utviklet seg aldri til å utgjøre en akutt trussel for dem som var til stede. Men en slik hendelse var en påminnelse om hvor lett ukontrollerte ting kunne skje. Hadde gasstrømmen, som kom under stort trykk fra brønnene, tatt fyr, kunne det endt i katastrofe. Alle som har arbeidet på Frigg var klar over hva som skjedde med Piper Alpha på britisk sokkel i 1988. Piper Alpha produserte gass og var koblet opp på gassledningen som gikk fra Frigg til St Fergus. 167 mann døde da plattformen eksploderte som følge av en gasslekkasje.

Prosessen
Jobben til operatørene bød på stadige nye utfordringer gjennom nye utbygginger og nye tilkoblinger til Friggproduksjonen. Torbjørn Olsen, operatør på Frigg siden 1977 forteller:

"Vi skal ikke glemme at Frigg har bestått av mye mer enn hovedfeltet. Nordøst-Frigg, Odin, Alwyn og Øst-Frigg ble koblet opp til Frigg. Så minket det, Odin og Nordøst-Frigg ble avsluttet, mens Lille-Frigg og Frøy ble startet opp. Det har skjedd mye hele veien med Frigg. Det ble en svær prosess til slutt. Blant annet kan nevnes Lille-Frigg som var høytrykks havbunnsfelt med trykk på 7-800 bar. Det var særegne utfordringer knyttet til dette."10

ProsessenProsessen gikk stort sett uten store problemer på Frigg. Den daglige jobben til operatørene kunne dermed fortone seg ukomplisert og i perioder ensformig. Flere opplevde at mye av tiden gikk med til venting på ordrer fra det sentrale kontrollrommet på boligplattformen QP. Selv om produksjonsoperatørene i perioder kunne ha lite å gjøre, ble det forventet selvstendighet og god vurderingsevne hvis det oppsto feil på noe av produksjonsutstyret. Da måtte det handles meget raskt og presist. Ensformighet i jobben var en sikkerhetsrisiko. Viktige endringer kunne overses. Små forandringer kunne være av stor betydning.

Prosessen på Frigg ble styrt og kontrollert fra et hovedkontrollrom på boligplattformen. For å få variasjon i arbeidsdagene og for å få oversikt over hele prosessen på Frigg, roterte flere av operatørene mellom forskjellige arbeidssteder. I perioder var de på komplekset og roterte mellom å være ute i prosessen og på kontrollrommet. I andre perioder var de på brønnplattformene. Sosialt sett var kaffepausene viktig. På kontrollrommet på QP ble det organisert faste kaffepauser.

"Klokken ni om morgenen og klokken tre på ettermiddagen var det fast kaffepause. Det var en samlingsstund hvor også mekanikerne og elektrikerne kom innom. Det var mange som ikke likte at det ble snakket om jobbting i disse kaffepausene, men på travle dager kunne det være en fin anledning til å ta opp problemer,"  forteller Torbjørn Olsen.11 

Det var alltid kaffe og frukt klar hvis noen skulle trenge en ekstra pause. Ute i prosessen var det tilrettelagt med kaffekroker som kunne benyttes. Flere av operatørene fikk mulighet til å dyrke sine hobbyer i stille perioder, enten det gjaldt strikking, skriving eller spikking. Det gjaldt selvfølgelig i perioder hvor alt var rolig og de bare skulle overvåke.
Grenselinje

Språkforskjeller og kulturforskjeller
Et særpreg med Frigg var at miljøet var preget av tre nasjoner, med ulik kultur og ulikt språk. Feltet lå på grenselinjen mellom Storbritannia og Norge og operatøren var fransk. Kommunikasjonsutfordringene var særlig knyttet til kulturforskjeller, ulike språk og organisatoriske skiller. Engelsk var det offisielle språket, i og med at engelsk syntes å være det eneste gangbare alternativet for en organisasjon som bestod av fransk, britisk og norsk personell innen en bransje der den angloamerikanske tradisjonen var blitt den dominerende. I praksis ble både fransk og norsk språk også brukt, særlig muntlig, men også skriftlig.

SpillI starten kunne flere av franskmennene ikke engelsk, slik at mye av kommunikasjonen dem imellom foregikk på fransk, med den konsekvens at det var lite kommunikasjon mellom den franske plattformledelsen og de norske ansatte. Utover 1980-talle skjedde det en fornorskning. Ledelsen ble norsk og skillet mellom den franske og den norske kulturen ble svekket. Men forskjellene var der og det manifesterte seg på forskjellige sett. Christian Hansen forteller:

"Alt i alt kunne det være 7- 8 nasjonaliteter samlet. Et nasjonalitetstrekk var at nordmennene tok ting veldig rolig. Om det oppstod en situasjon, kunne nordmennene sitte rolig og tenke til de hadde løst problemet. Franskmenn kunne ta ting mer hysterisk, og springe rundt omkring. Men nordmennene kom gjerne like fort fram til en løsning på problemet. Britene var et sted i midten. Britene er høflige, og de franske til dels høflige."12

BiljardBritene så ut til å klare seg relativt bra i forholdet til både nordmenn og franskmenn. På brønnplattformen CDP1 var det et sterkt innslag av briter. På de andre plattformene var britene mer spredt. Dette er en faktor som var medbestemmende for hvordan de forskjellige nasjonalitetene holdt sammen. Britene kom stort sett samlet til alle måltider, de spiste sammen og i fritiden spilte de biljard. Franskmennene spilte kort. Nordmennene som var den store majoriteten delte seg mer etter stillinger. I et slikt miljø var det en utfordring å skape samhold. Rolfsen beskriver kulturforskjellene på denne måten:

"Forskjellene mellom de ulike nasjonalitetene har blitt mindre etter hvert. Likevel er det forskjeller mellom nasjonalitetene. Blant annet i forhold til kvinner. Hvis en kvinne bærer tungt, vil en brite vanligvis tilby seg å ta seg av bæringen, mens en nordmann bare vil si hei i forbifarten. I de første årene på Frigg hadde vi fransk ledelse. Franskmennene skjønte i begynnelsen ikke systemet med verneombud. For dem var det uforståelig at en vanlig ansatt kunne stanse farlig arbeid, bare fordi den personen var verneombud. Etter hvert lærte de seg å sette pris på systemet. Alt i alt har det vært en veldig bra fransk ledelse. Det har vært en del av friggkulturen at man kunne si fra til ledelsen. Alle på feltet hadde hvite hjelmer, uansett posisjon."13

En ting som preget arbeidslivet på Frigg var samholdet og lojaliteten til feltet og til operatørselskapet Elf. Samholdet skyltes delvis arbeidsstedets isolasjon og at det var de samme menneskene som var ute sammen hver gang. De var sammen på et konsentrert område, uten å kunne trekke seg tilbake. Det førte til liten eller ingen plass for privatliv. De samme arbeiderne tilbrakte mye av sitt liv sammen, både i arbeidet og i den korte fritiden de hadde mens de var offshore.

FestDet var ikke bare Elfansatte som fikk lojalitet til feltet og respekt for Elf som operatør. Dette gjaldt også kontraktøransatte. Viktig var verneombudsmøtene, som nevnt tidligere, hvor alle på plattformene, også kontraktøransatte var representert likt. Men arbeiderne utenfor Elf ble også inkludert på andre måter. Erling Hellesund, stuert i ESS og kontraktøransatt på Frigg i mange år, beskriver sin opplevelse av miljøet slik:

"Det var et veldig godt miljø på Frigg og samarbeidet med Elf har vært helt fantastisk. En opplevde aldri å bli kastet av et helikopter fordi en Elfarbeider skulle inn eller ut, slik en kunne oppleve andre steder. Alle velferdstilbud inkluderte alle faste på plattformen, ikke bare Elfansatte. Da Elf feiret jubileum, ble også catering og andre faste på Frigg invitert og fikk dekket reise og opphold både til seg og ektefelle. Fast ansatte i cateringen på Frigg var med i Elf / Total sin bonusordning og fikk sluttbonusen på 20.000 kr på lik linje med Elf-ansatte."14 Også Olsen omtaler det gode miljøet: "En årsak til det gode miljøet er at vi har vært mye de samme folkene, både Elfansatte og kontraktøransatte. Kontraktørene på Frigg ble behandlet likt med de Elfansatte. De ble behandlet godt."15

Trivsel og mat

NOMF-02719.530Det var mye som knyttet arbeiderne sammen, uavhengig av nasjonalitet, stilling eller hvilket firma de var ansatt i. Mye arbeid ble lagt ned for å skape samhold på Frigg. Den viktigste enkeltfaktoren var mat. Frigg var kjent i Nordsjøen for god mat, og Elf satset stort på det. Fra første dag og til Frigg ble stengt ned, var det franske kokker om bord. Det var alltid ferske råvarer, fløyet inn om nødvendig. Ved aktiviteter og underholdning ble det ofte servert spesiell mat i uventede settinger som rekefest på helikopterdekk, meksikanske kvelder ol. For ikke snakke om maten på høytidsdager som jul, nyttår og 17. mai. Det irske ordtaket "De som spiser og drikker sammen - hører sammen" ser ut til å stemme på Frigg. 

I tillegg var det lagt opp med bar på boligplattformen. Her ble det servert kaffe, brus, øl og vin - alkoholfritt. Dagferske aviser ble fløyet inn. En spesiell ting på Frigg i forhold til andre plattformer på norsk sokkel, var at på julaften og på nyttårsaften ble det servert rødvin til maten. Dette gjorde at de ansatte følte seg verdsatt.

Forholdene ble lagt til rette for en rekke fritidsaktiviteter. Bingoen som ble arrangert annen hver lørdag, var populær. Da stilte alle opp. Det ble også sendt artister fra land for å underholde. Det var lagt til rette med et godt utrustet musikkrom, treningsfasiliteter og kino. Som tidligere nevnt var biljard og darts yndede fritidssysler, hvor det også ble avholdt konkurranser. Dette er ikke unikt for Frigg, men gjelder generelt for plattformer på norsk sokkel.

BarenMåten å organisere fritiden på Frigg forandret seg gjennom de 27 årene feltet var i drift. Særlig da det ble installert fjernsyn på lugarene kom en endring i det sosiale mønsteret. Før var "alle" i fellesområdene, spilte biljard, kort, darts, slappet av i baren, leste aviser eller var på kino. Etter fjernsynets inntreden begynte flere og flere å sitte på egen lugar. Mange mener det var med på å svekke det sosiale livet og samholdet. Andre vil fremholde at det var godt å kunne slappe av på egen lugar, uten å være tvunget til å være sosial hele døgnet. Når en arbeidet og bodde så tett som en gjorde på Frigg, kunne det være godt å ha muligheten til å trekke seg tilbake.

Rolfsen oppsummerer miljøet på Frigg: "Feltet var et veldig disiplinert samfunn, og man hadde ikke noe sted å være alene. Man reiser ut sammen, man bor sammen, man spiser sammen, man er i rekreasjonsrom sammen, i trimrom, i røykerom, i arbeid.  Ja, overalt er det folk.  Jeg har funnet ut at en offshorearbeider må være en svært fleksibel og tolerant person som skal makte alt dette.  Det er ikke rart at en er ganske trøtt og sliten etter 14 dagers offshoretur."16

MusikkSom vi har sett hadde arbeidsplassen på Frigg mange likhetstrekk med arbeidsplasser på andre plattformer. Alle som arbeider offshore er vekke fra familie og venner i lengre periode, alle arbeider i en døgnvirksomhet og alle må forholde seg til at en arbeider på en potensiell farlig arbeidsplass. Men Frigg hadde sine særpreg. Elf var tidlig ute med å se sammenhengen mellom sikkerhet og miljø. Gjennom de ukentlige verneombudsmøtene ble alle saker innen sikkerhet og miljø diskutert og tiltak raskt iverksatt. Dette har vært med å bidra til den tryggheten de med arbeidsplass på Frigg har følt. 

Et annet element som blir fremhevet på Frigg er trivsel. Gjennom mat og tilrettelegging gjennom fasiliteter og et raust budsjett, ble mye gjort for velferden. Dette har sammenheng med den lojaliteten de fleste fikk både til feltet og til operatøren. Dette gjelder, som vi har sett, ikke bare de operatøransatte, men også de fra kontraktørselskapene.

Årsaken til det spesielle miljøet som oppsto på Frigg, kan nok trekkes tilbake til nasjonsblandingen som preget stedet. En fransk ledelse med fransk arbeidskultur og velferdstanke, og blandingen av norske og britiske arbeidere. Denne kulturmiksen var en utfordring for driften av Frigg. Men utfordringen ble tatt og resultatet ble vellykket. Den særegne Friggkulturen ble skapt.
1Karlsen, Jan Erik; Arbeidsvern på sokkelen, Universitetsforlaget 1982
2Intervju med Patrice de Wangen
3Intervju Patrice de Wangen
4Intervju med Svanhild Rolfsen
5Intervju Christian Hansen
6Intervju med Svanhild Rolfsen
7Karlsen, Jan Erik; Arbeidsvern på sokkelen. Arbeidsmiljø, faglig strategi og vernesamarbeid i oljevirksomheten. Universitetsforlaget 1982. s. 204.
8Karlsen, Jan Erik; Arbeidsvern på sokkelen. Arbeidsmiljø, faglig strategi og vernesamarbeid i oljevirksomheten. Universitetsforlaget 1982. s. 204.
9Intervju med Svanhild Rolfsen
10Intervju Torbjørn Olsen
11Intervju med Torbjørn Olsen
12Intervju med Christian Hansen
13Intervju med Svanhild Rolfsen
14Intervju Erling Hellesund
15Intervju med Torbjørn Olsen
16Intervju Svanhild Rolfsen
Trude Meland
Lukk