Andre konsesjonsrunde på norsk sokkel

21. mai 1968 utlyste industridepartementet 68 nye blokker i Nordsjøen.
2. konsesjonsrunde
2. desember 1968 kunne Stavanger Aftenblad fortelle at det var kommet inn ti søknader til tilleggskonsesjonene som ble lagt ut 21. mai samme år.

Hensikten var først og fremst å tilby suppleringsblokker til allerede tildelte utvinningstillatelser. Vilkårene var stort sett de samme som i første konsesjonsrunde, men Departementet understreket at selskap som ville gi norsk næringsliv og den norske stat fordeler, ville bli prioritert. Petronordgruppen søkte om åtte blokker i følgende rekkefølge - 3/7, 25/1 (hvor 60 prosent av Friggfeltet senere ble funnet), 30/6 (Oseberg), 15/3, 25/2 (Øst Frigg og Sørøst Frigg), 24/12, 2/11 (deler av Valhall og Hod) og 15/6 (deler av Sleipner). Gruppen fikk tildelt fire av blokkene - 3/7, 25/1, 15/3 og 25/2 og ble gitt operatøransvaret for blokk 3/7 og 25/1. Ingen andre søkere fikk bedre uttelling på søknaden. Tildelingen skjedde 25. mai 1969.

Optimismen som rådet etter funnet av hydrokarboner på Cod, var noe redusert etter at det var boret flere tørre hull. Men boringene og nye seismiske undersøkelser la et bedre grunnlag for å vurdere hvilke blokker som var interessante. Blokk 25/1 - det senere Friggfeltet - var andre prioritet i denne søknaden. I henhold til Petronordavtalen skulle Norsk Hydro delta med minimum 13,6 prosent andel av letekostnadene. I tilfelle funn hadde både Norsk Hydro og den norske stat opsjoner. Hydro kunne som ett alternativ utvide sin eierandel til 24,1 prosent. I så fall skulle den norske stat ha 9 prosent. Eller Hydro kunne utvide sin eierandel til 34,6 prosent. Da skulle statens eierandel reduseres til 5 prosent. I 1970 fikk TOM-gruppen1 (Total, Elf UK og Aquitaine) lisens på blokk 10/1 på britisk side der den britiske delen av Friggfeltet ble funnet.

Selv om vilkårene for andre runde i utgangspunktet var tilsvarende som i første runde, forandret forutsetningene seg underveis. Tre uker etter utlysningen vedtok OPEC, organisasjonen for oljeproduserende land, statsdeltakelse i alle nye konsesjoner. I august samme år gikk også Norge inn for statsdeltakelse uten risiko før eventuelle funn, såkalt "carried interest", som forutsetning for nye konsesjoner. Etter funnet av Cod hadde norsk sokkel steget i verdi og norske myndigheter begynte en ny og mer aktiv oljepolitikk. Myndighetenes holdning gikk fra å overlate jobben til utlendinger til selv å ville være med.


1TOM-gruppen sto for Total Offshore Marine-gruppen. Total var operatør for gruppen.
Trude Meland
Lukk