Lille-Frigg - nok et undervannssatellittfelt

Tre produksjonsbrønner på Lille-Frigg ble boret av boreriggen Mærsk Jutlander fra februar 1992 til november 1993. Den første produksjonsbrønnen, 25/2-C-1 H, fant reservoaret 71 meter dypere enn antatt. Grunnen til dette var en forkastningssone. Et nytt løp ble derfor boret lenger vest der en traff reservoaret på 3614 meter under boredekket. De neste to brønnene fant reservoaret på 3604 meter.
LilleFrigg
Lille-Frigg template

Lille-Frigg ble bygget ut som et undervanns satellittfelt med tre brønnrammer, en med hver sin brønn. Den ene brønnrammen inneholdt også samleledningene for de tre brønnene. Produksjonen fra Lille-Frigg ble satt i gang 13. mai 1994. Den ble styrt og overvåket fra kontrollrommet på QP, men kunne også opereres fra et kontrollrom på TCP2. Prosessutstyret på TCP2 ble oppgradert for å kunne ta imot produksjonen fra Lille-Frigg. Gassen ble tørket før den ble eksportert til Skottland, mens kondensatet ble renset før det gikk til Stureterminalen via Frostpipe og Oseberg Transportsystem. Årsaken til at kondensatet gikk til Norge og ikke sammen med gassen til Skottland, var at en under planleggingen av utbyggingen av Frøy, kom frem til at dersom det ble bygget et eget rørsystem for Frøy, kunne kondensatet fra Lille-Frigg føres sammen med olje og kondensat fra Frøy. Dette ville øke lønnsomheten i et nytt transportsystem.

LilleLille-Frigg var koblet sammen med TCP2 via en 10" rørledning. Kjemikalier ble injisert i rørledningen mellom Lille-Frigg og TCP2. Di-Etylen Glykol (DEG) ble brukt for å hindre hydratdannelse og Metyl Di-Etanol Amin (MDEA) for å hindre korrosjon (pH stabilisering1). Disse væskene kom gjennom rørledninger fra TCP2. I tillegg var det et rør for hydraulisk væske for åpning og lukking av ventiler, en kabel for elektrisk kraft og en for styringssignaler.



Installasjon av Lille-Frigg prosessmodul P48


1Operasjon og drift, Institutt for energiteknikk 
Trude Meland
1994
Lukk