Brønnene

Gassen i Frigg ble produsert fra brønner som var boret fra plattformene CDP1 og DP2.
FriggUnder hver plattform var det 24 brønner som var boret ned til ca. 1880 meters dybde målt fra boredekket. I hver brønn var det installert tre foringsrør og et produksjonsrør som var festet i brønnhodet og ventiltreet på plattformen. Brønnkontrollsystemet besto av tre ventiler i hver brønn; en automatisk sikkerhetsventil 60 meter under havbunnen, en automatisk hovedventil i brønnhodet og en manuell hovedventil på ventiltreet.

Separasjon
Produksjonen fra hver brønn gikk fra ventiltreet til en brønnhodeseparator som hadde to kammer. I den første seksjonen ble sand og væskedråper skilt ut og samlet i en tank under separatoren mens gassen gikk via en strupeventil til en samleledning. Det var to samleledninger som hver samlet gassen fra 12 brønner før den gikk videre til en 26" rørledning til prosessplattformene (TP1 eller TCP2).

Væsken som ble samlet opp under separatoren ble ført inn i en samletank. Denne væsken besto av en blanding av kondensat og vann. Fra samletanken gikk væsken videre i en 4" rørledning til prosessplattformene. Det kom så lite sand fra brønnene at brønnhodeseparatorene kunne stenges etter få år (1981).

Prosesskontroll på boreplattformene
Temperatur, trykk og strømningsrate ble målt ved utgangen av hver separator og vist i kontrollrommet både på boreplattformen og på QP. Til tider kunne det bli nødvendig å endre strømningsraten av gass. Dette ble i hovedsak gjort ved å justere på strupeventilen som satt på utgangen av brønnens separator. Justeringen kunne gjøres fra kontrollrommet på QP, fra kontrollrommet på boreplattformen eller fra et panel som satt ved siden av strupeventilen.

Metanolinjeksjon
Hydrat er en blanding av hydrokarboner og vann og ligner på snø eller is. Hydrat kan formes når gassens temperatur faller til et visst nivå, men er samtidig avhengig av trykket. For å hindre at hydrat skulle kunne forme seg i rørledningen mellom bore- og prosess plattformene, ble metanol injisert sammen med gassen. Metanol virker som frostvæske. Med det trykket som plattformene opererte under, ville ikke hydrat forme seg så lenge temperaturen lå over 21 °C.
    
Brønnene produserte gass ved et trykk på omkring 170 bar og 40-45 °C. Da gassen gikk gjennom strupeventilen ble trykket redusert til 100 - 140 bar. Når trykket i en gass reduseres, synker også temperaturen (0,3 °C for hver bar). Det betyr at dersom trykket blir redusert til under 100 bar, vil temperaturen gå under 21 °C og metanol må injiseres for å hindre hydratdannelse.

Rensing av rørledninger
Når rørledningene hadde vært i bruk en tid, kunne det samle seg kondensat og vann i rørledningene mellom plattformene. Med jevne mellomrom ble disse renset ved at en plugg (pig) ble sendt gjennom rørledningen. Denne skrapet røret rent på innsiden. Hver bore- og brønnhode plattform hadde tre avsendersluser og en mottakersluse for disse pluggene.
boredekk
Arbeid på boredekk
Harald Tønnesen
Lukk