Bore- og brønnplattformen CDP1

CDP1, Concrete Drilling Platform 1, var en bore- og produksjonsplattform på den britiske siden av Friggfeltet.
Frigg CDP1 plattformtegning for web
Opprinnelig var plattformen konstruert og bygget som en kompressorplattform for rørledningen til St Fergus i Skottland (MP1). Imidlertid havarerte understellet til boreplattformen (DP1) da den ble sjøsatt, og for å kunne levere gass til avtalt tidspunkt, måtte det finnes en annen løsning. Det ble derfor besluttet å bygge om den halvferdige kompressorplattformen MP1 til boreplattform.

Understellet med bølgebryter og det nedre dekket var av spennbetong og konstruert av Europe Etudes i Paris som konsulent for C.G.Doris-Howard. Dette var en betongplattform, men ingen Condeep. Franske ingeniører var tidlig ute med betongkonstruksjoner offshore. Den første Doris-konstruksjonen var Ekofisktanken i 1973 og den neste ble CDP1 på Friggfeltet.

Byggingen foregikk i Åndalsnes under ledelse av Norwegian Contractors.  Fra betongunderstellet gikk det 15 meter høye søyler (produsert av Steri i Ennery i Frankrike) opp til det nederste dekket som var av betong. Oppå betongdekket var det et ståldekk som var produsert av ACMC Carpiquet i Frankrike. Til byggingen av plattformen gikk det med 5.000 m³ betong og 9.000 tonn stål.

Byggeaktivitet
Stor byggeaktivitet på Friggfeltet. CDP1 i forgrunnen.

I september 1975 ble betongunderstellet slept fra Åndalsnes til Friggfeltet og satt på plass ved å senke den ned på havbunnen på 98 meters vanndybde. Deretter ble det bygget en stor heisekran på toppen av betongunderstellet slik at modulene kunne løftes om bord. Etter at alt var på plass, ble heisekranen demontert og fraktet til land. Understellet hadde et indre betongskaft på 6 meter i diameter som var omsluttet av seks celler. I dette skaftet gikk gassrørene til prosessplattformen TP1. Produksjons- og prosessutstyret ble levert av firmaene Lummus France og Comsip mens boreutstyret, som besto av åtte moduler, kom fra Saipem Drilling.

CDP1Stigerørene fra de 24 brønnene gikk opp til brønnhodene som var plassert med 12 brønner i hver sin betongcelle hvor og boretårnet på dekket kunne skyves over hvert brønnhode. Hvert brønnhode hadde tre sikkerhetsventiler, en nedihulls sikkerhetsventil, en fjernoperert og en manuell hovedventil. Ventiltreet satt på toppen av brønnhodet.

På plattformens dekk var det plassert 18 moduler som inneholdt brønnhoder og produksjonsutstyr, prosess utstyr, strømforsyning osv. Boligkvarteret med plass til 80 personer og helikopterdekket var plassert i den nordre enden av plattformen, lengst vekk fra boretårnet. I 1984/85 ble plattformen modifisert med en ny modul til boreoperasjonene og nytt boligkvarter. Disse nye modulene ble bygget av Consafe i Sverige.



FAKTA
 Type  Betong gravitasjonsplattform
 Funksjon  Boring og produksjon
 Boligkvarter  80 personer
 Vanndyp  98 meter
 Mål  
 Vekt av understell  150000 tonn
 Vekt av dekksramme  11000 tonn
 Vekt av dekksmodul  13000 tonn
 Total vekt  205000 tonn
 Geografisk posisjon  59o 52' 31" N
 02o 03' 42" Ø
 Største helikopter  Sikorsky S-61 N
 Borerigg  Saipem
 Brønnkapasitet  24 (2x12)
 Prosesskontroll  Fra QP
 Elektrisk kraft  Forsynt fra TP1
 Hovedkontraktører  
 Konstruksjon av understell og dekk  C.G.Doris
 Produksjon av understell og dekk  Norwegian Contractors, Åndalsnes
 Konstruksjon av prosessutstyr  Lummus og Comsip, Frankrike
 Konstruksjon av moduler  
 Brønnhodemoduler  De Groot, Nederland
 Gassproduksjonmoduler  UIE i St Wandrille
 Boremoduler  Saipem, Italia
 Boligmodul  Consafe, Sverige
 Stigerør  Brown & Root, Frankrike
 Helikopterdekk  Saipem, Italia
 Installert  September 1975
 Kontraktør for installasjon  C.G.Doris og Wimpey
 Kontraktør for sammenkobling  UIE / Eumech / Burg / Comsip
 Kontraktør for boring  Saipem
 Start av boring  Oktober 1976
 Produksjon av gass  September 1977











































UIE = Union Industrielle et d'Enterprise
Harald Tønnesen
Lukk