Prosessplattformen TP1

Frigg TP1 var en av to gassbehandlingsplattformer på Frigg. Den sto på den britiske siden av grenselinjen og prosesserte gassen fra bore- og brønnhodeplattformen CDP1 før gassen ble transportert gjennom den britiske rørledningen til St Fergus i Skottland. TP1 står for Treatment Platform No. 1 og betyr behandlingsplattform nr. 1.
Frigg TP1 plattformtegning

TP1 var den første gravitasjonsplattformen av betong (en plattform som står på havbunnen og sikrer stabiliteten ved konstruksjonens egen vekt og ballast) som ble bygget i Storbritannia.  Til dette formålet ble det bygget en tørrdokk ved Ardyne Point i Loch Striven, vest for Glasgow i Skottland. Dokken ble bygget på dette stedet på grunn av behovet for dypt nok vann når understellet skulle slepes ut i fjorden. Dokken var stor nok til at tre plattformer ble bygget samtidig (TP1, Brent C og Cormorant A).

Understellet ble konstruert av Sea Tank Company i Paris og er en av fire "Sea-Tank" plattformer i Nordsjøen. Byggekontrakten ble gitt til et konsortium bestående av Sir Robert McAlpine and Sons som eide tørrdokken og Sea Tank Company. Disse fikk byggekontrakten i januar 1974, og byggingen startet i april. Understellet består av 25 betongceller og to skaft som holdt dekket oppe. Til sammen gikk det med 70.000 m3 betong. Etter at bunnseksjonen var bygget i tørrdokken ble den tauet ut 150 meter fra land der resten av støpingen ble foretatt.

Verftet i Ardyne Point i Skottland skulle etter avtalen være ferdig med byggingen av TP1 innen 15. mai 1975, men en fem måneder lang streik forskjøv denne datoen og arbeidet med ståldekket og modulene kom på etterskudd. Plattformen måtte ligge ved land vinteren over, og ferdigstillelsen ble forsinket omtrent ett år.

Vanndybden i Loch Striven var bare 98 meter på det dypeste. Da dekksrammen skulle installeres måtte TP1betongunderstellet senkes ned til 120 meter og derfor ble det slept ut i Loch Fyne der vanndybden var 180 meter. Slepet av understellet ble foretatt i mars 1976. Dekksrammen som ble bygget av Construction Metalliques de Provence (CMP) ved Mardyck Yard i Dunkerque i Frankrike, ble slept fra Dunkerque til Loch Fyne, også dette i mars 1976. Det 1870 tonn tunge plattformdekket ble løftet på plass av de to store kranfartøyene ETPM 1601 og LB Meaders i april 1976.

Uttauingen av den 166.000 tonn tunge plattformen fra Loch Fyne startet den 22. mai 1976. Ruten gikk vest og nord for Skottland og nord for Shetland. Enkelte steder i den første del av ruten var vanndybden bare 45 meter, så plattformen fikk pumpet ut ballastvann slik at den bare stakk 35 meter ned i sjøen, men da de hadde passert Inishtrahull ble det dypere og plattformen kunne senkes til den stakk 65 meter ned.


TP1 under bygging ved Ardyne Point i Skottland

TP1
TP1 ble tauet fra Ardyne Point i Skottland til Friggfeltet

Lørdag den 5. juni 1976 ble TP1 satt ned på havbunnen på Friggfeltet, innen en meter fra planlagt sted, og i planlagt retning. Som gravitasjonsplattform står den på havbunnen av egen tyngde, delvis ballastert med havvann. Vanndybden på feltet er 104 meter. Etter at plattformen var kommet på plass ble produksjonsmodulene installert.  Disse var konstruert av McDermott Engineering i London og bygget av Mercantile Marine Engineering (MME) i Antwerpen. TP1 ble koblet til QP og TCP2 med gangbroer.

TP1
TP1 ligger mellom QP og TCP2

TP1 settes i drift
TP1 var en prosessplattform som behandlet og tørket gassen som kom fra bore- og brønnhodeplattformen CDP1 før den ble sendt i rørledningen Frigg UK Pipeline til Skottland. Det var tre parallelle prosessanlegg for tørking av gassen, hver bestående av en gass-væske separator, en gass tørkeenhet (glycol contactor), en glykol tørker (glycol regeneration unit) og en målestasjon. Hvert anlegg hadde en kapasitet på 15 millioner standard kubikkmeter gass per dag. To av anleggene var i daglig drift mens den tredje var i reserve. Væsken som ble skilt fra gassen ble behandlet i separatorer der vann ble skilt fra kondensat. Kondensat kan beskrives som en lett olje eller flytende gass.

Prosessplattformene TP1 og TCP2 hadde TP1dobbel funksjon. Normalt ble gassen fra boreplattformen CDP1 transportert via TP1 gjennom den britiske rørledningen (Frigg UK Pipeline) til Skottland og gassen fra boreplattformen DP2 via TCP2 gjennom den norske rørledningen (Frigg Norwegian Pipeline) til Skottland. Gjennom rørledninger som gikk mellom prosessplattformene kunne gassen fra TP1 eksporteres til Skottland via TCP2 og gassen fra TCP2 kunne eksporteres via TP1. På denne måten var det full fleksibilitet med hensyn til bl.a. eventuell driftsstans på en av plattformene. Siden TP1 var en ren gassplattform, ble betongcellene ikke benyttet som mellomlager for olje.
Prosessanlegget på TP1 en kald vinterdag

Produksjonen startet i september 1977 da gass begynte å strømme fra boreplattformen CDP1.
Gass fra Alwyn feltet ble i november 1987 koblet til TP1 plattformen gjennom en 24" rørledning for videre transport i den britiske rørledningen til St Fergus i Skottland. I 1990 ble TP1 ombygget til stigerørsplattform og gassbehandlingsanlegget satt ut av funksjon. Flammetårnet FP, som var koblet til TP1, ble fjernet etter at gassbehandlingen på TP1 tok slutt. 

FAKTA

 Type  Betong gravitasjonsplattform
 Funksjon  Prosessering av gass
 Prosesskontroll  Fra QP
 Mål  
 Vekt betongunderstell  166000 tonn
 Vekt installert på feltet  176000 tonn
 Dekkareal  2750 m2
 Vanndyp  104 meter
 Geografisk posisjon  59o 52' 47" N
 02o 03' 51" Ø
 Hovedkontraktører
 Konstruksjon av understell og dekk  Sea Tank Company, Paris
 Produksjon av understell  McAlpine & Sons, Ardyne Point
 Konstruksjon av dekksramme  CMP, Frankrike
 Produksjon av dekksramme  Mardyck Yard, Dunkerque
 Konstruksjon av dekksmoduler  McDermott Engineering, London
 Produksjon av dekksmoduler  Mercantile Engineering, Antwerpen
 Sammenkobling av moduler  Fielco / Comsip / Seltrust /
 Wayley / Berg
 Sertifisering  Lloyds / Det norske Veritas
 Produksjonstart  1976
 Nedstengelse av prosessanlegg  1990

Harald Tønnesen
Lukk