Øst Frigg

Øst Frigg var et satellittfelt tilknyttet Friggfeltet. Det lå på 110 meters vanndyp, 18 km fra selve Friggfeltet. Utvinningstillatelsene fikk numrene 024 i blokk 25/1 og 026 i blokk 25/2 som ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelse 112 i blokk 25/2 som ble tildelt i 1985.
Øst Frigg
Boreriggen "Neptune 7" startet boringen på Øst Frigg den 4. august 1973. På 1915 meters dyp under boredekket ble det funnet et gassbærende lag som strakte seg videre 56 meter nedover. Der kom borekronen inn i en syv meter tykk oljesone. Overgangen mellom gass og olje lå på nøyaktig samme dybde som i Friggfeltet. En foreløpig test av brønnen ga en produksjonsrate på 638.000 Sm3 gass per dag.  Reservene i feltet ble anslått til å være 9 milliarder Sm3 gass.

Grensesprengende forskning
De norske myndigheter ønsket å fremme forskning på alternative utbyggingsformer. Skuld var et forskningsprogram hvor flere store selskap og forskningsinstitusjoner var med; Elf, Statoil, Norsk Hydro, Kongsberg Våpenfabrikk, NUI og SINTEF.

Skuld ble satt i gang i 1980 som et forsøk på å bevise at det var mulig å fjernstyre undervannsinstallasjoner på avstander på over 20 km, i tillegg til å utvikle et totalt dykkerløst system. Dette var teknologisk nybrottsarbeid. Som en del av Skuld bygde Elf en simuleringsstasjon for å kunne teste påliteligheten av et fjernstyringssystem, få større erfaring med modulløsninger og teste dykkerløse prosedyrer. Prøvene besto av sammensetting og systemtest av hele produksjonsstasjonen først på land, så på 20 meters dyp og til sist på 90 meter uten dykkere. All testing foregikk med stort hell. Det ble simulert en produksjonstid på 20 år. Også det gikk bra. Modulkonseptet sammen med de dykkerløse installasjonsprosedyrene viste seg å bli en stor suksess. Fjernstyringssystemet var driftssikkert, og resultatene av simuleringstestene viste at det var økonomisk forsvarlig å bygge ut Øst Frigg. Skuld-teknologien vakte stor internasjonal oppmerksomhet, først og fremst for den funksjonsdyktige fjernstyringsteknologien, og at det kunne operere dykkerløst.

På grunnlag av suksessen med Skuld-prosjektet, satte Elf i gang et nytt forskningsprosjekt i 1987, kalt Super Skuld. Simuleringstestingen av undervannsinstallasjonene hadde vist at utstyret var mulig å montere og var sikkert ned til en dybde på 90 meter. Gjennom Super Skuld ønsket en å teste om det var mulig å bruke det samme utstyret ned til 300 meter. En test gjennomført i Nord-Norge i 1985 viste at det lot seg gjøre. Skuldkonseptet kunne imidlertid bare brukes på gassbrønner og ikke oljebrønner. Elf satte derfor i gang forsøk med "Oljeskuld". To forskjellige program ble satt i verk. Ett i Norge - Clustoil, og ett i Paris - Saphir. Dette var to forskjellige oljeproduksjonsløsninger, hvor den første var beregnet på værharde områder som Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, den andre i roligere klimatiske strøk.

Utbyggingen av Øst Frigg skjedde i et nært samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikks (KV) oljedivisjon, det senere Kongsberg Offshore. KV var med både i prosjekt- og undersøkelsesfasen og i konstruksjons- og byggefasen. Undervannsteknologien som ble brukt, var basert på forskningsprosjektene Skuld og Super Skuld.

Øst Frigg besto av to atskilte strukturer, noen ganger benevnt som Øst og Sørøst Frigg. Ved en tradisjonell utbygging ville det i 1988 vært nødvendig med to plattformer, men erfaringene fra forskningsprosjektene førte til at det ble plassert to brønnrammer på havbunnen, en over hver struktur. De to brønnrammene PSA (Production Station A) og PSB (Production Station B) med tilbehør og samle/pumpestasjonen CMS (Central Manifold Station) var alt som ble plassert på Øst Frigg. Mellom Frigg og Øst Frigg gikk det en gassrørledning, en kontrollkabel med elektrisk kraft og en hydraulisk serviceledning. All produksjon og alle kontrollfunksjoner ble styrt fra QP på Friggfeltet gjennom et elektro-hydraulisk kontrollsystem.

Gassen fra brønnene på Øst Frigg gikk via samlestasjonen CMS og derfra i rør til TCP2 på Frigg. Der var det en egen Øst Frigg modul for mottak av gass og styring av undervannsinstallasjonene. Fra TCP2 ble gassen transportert gjennom den norske Friggrørledningen til St Fergus i Skottland og solgt til British Gas under Friggkontrakten.

Øst Friggprosjektet ble et teknologisk pionerfelt for Elf. Feltet var etter Nordøst Frigg det andre undervannsfeltet på norsk sokkel med fjernkontrollerte brønner, og det første helt plattformløse feltet i drift i Nordsjøen. Feltet ble offisielt åpnet av olje- og energiminister Arne Øien 18. oktober 1988. Da hadde feltet prøveprodusert i flere uker, og fra 1. oktober var det levert kontraktsavtalt gass til British Gas.

Feltet stenges ned
Øst Frigg ble stengt ned den 22. desember 1997 etter ni års produksjon. Da hadde feltet produsert 9,2 milliarder Sm3 gass og 100 000 Sm3 kondensat. De fem produksjonsbrønnene ble plugget i løpet av første halvår 1999.1

Forberedelsene til fjerning av brønnrammene ble utført av CSO (Coflexip Stena Offshore) og løftet opp av sjøen av "THIALF" i juli 2001. Installasjonsverktøyet og ventiltrærne ble solgt, og de beskyttende rammene ble levert til omsmelting og resirkulering.

FAKTA
 Type  Tre undervannsinstallasjoner
 Øst Frigg A med tre gassbrønner
 Øst Frigg B med to gassbrønner
 Øst Frigg C Manifold Station
 
 
 
 Funksjon  Gassproduksjon
 Vanndyp  110 meter
 Geografisk posisjon  18 km øst for Frigg
 Brønnkontroll  Fra QP
 Prosess  Modul M51 på TCP2
 Feltet oppdaget  1973
 Produksjonstart  1988
 Nedstengt  1997
 Samlet produksjonsmengde  9,3 mrd Sm3 gass
 26400 tonn kondensat























1Avslutningsplan St.prp. nr. 8 (1999-2000), St.meld. 47 (1999-2000).
Trude Meland
Lukk