rsCatgories is empty. iCategoryId = 51

"Mr. Frigg"

I 1975 ble Jean Curutchet utpekt som Frigg direktør og fikk etter hvert tilnavnet "Mr. Frigg". Med seg fikk han en teknisk direktør med koordinerings- og kontrollansvar for de industrielle delprosjektene og en sjefskontrollør.
Mr Ph. Koenig og Curutchet
Jean Curutchet (til høyre) får overrekt

Sjefskontrolløren hadde en egen kontrollorganisasjon stasjonert delvis i Stavanger og delvis i Paris, men med egen kostnadskontrollør i Stavanger. Reorganiseringen gjorde Stavanger mer betydningsfull. Verken kontorene i Stavanger eller Oslo hadde vært særlig benyttet i den tidlige utbyggingsfasen. Nå skulle installasjons- og oppkoblingsarbeidene ledes fra Stavanger. Jean Curutchet, fikk gjennom reorganiseringen, nye og utvidede fullmakter i utbyggingen. Curutchet hadde før han ble direktør allerede jobbet fire år med Frigg. Etter funnet av gassfeltet i 1971 ble han satt til å lede en ekspertgruppe på ti personer til å utføre forstudier, teknisk prosjektering, prosjektledelse og til å trekke hele prosjektet i gang.1 
    
Problemet var at Curutchet og ekspertgruppen ikke hadde noen direkte kommando over utbyggingen. Medlemmene jobbet delvis for Curutchet og delvis for resten av Elf organisasjonen. Curutchet kunne ikke ta selvstendige avgjørelser i saker av en viss viktighet. I første rekke skulle han koordinere, tilrettelegg og sørge for at ledelsen i Elf fikk best mulig grunnlag til å fatte de beslutningene som trengtes. I tillegg satt han selv med de tekniske og de administrative sidene ved prosjektet. Dette viste seg å ikke fungere optimalt. Elf hadde for liten kontrollkapasitet. Elf sin prosjektorganisasjon var liten og store fullmakter ble overlatt til de to konsulentfirmaene som hadde fått hovedkontraktene. Disse var ikke vare ledelses- og prosjektkonsulenter, men også leverandører. 

McDermott var hovedkontraktør for ledelse, teknisk prosjektering og kontroll for alle stålplattformene. Ingeniørfirmaet Brown & Root var hovedkontraktør for ledelse, tekniske prosjektering og kontroll for forbindelsessystemene mellom plattformene. Total var prosjektleder for de to 32" gassrørledningene til St Fergus samt MCP-01. Entrepenørselskapene hadde fått for store fullmakter. Planleggingen og gjennomføringen av Friggutbyggingen hadde i hovedsak ligget hos hovedentreprenørene Brown & Root og McDermott. Brown & Root hadde skiftet ut ledelsen flere ganger. Når selskapene i tillegg baserte driften på 80 prosent innleid arbeidskraft, var det vanskelig for Elf å ha oversikt over deres virksomhet. Uhellet 14. oktober 1974 da understellet til DP1 sank, utløste en reorganisering hvor Jean Curutchet fikk større myndighet. De ansvarlige entreprenørselskapene hadde ikke gjort jobben sin godt nok, og de hadde ikke blitt godt nok kontrollert av Elf.


1Curutchet hadde lang erfaring i mange og ulike oljesammenhenger. Han ble ansatt i Elf 1957 og hadde, sammen med Red Adaire, nedkjempet "The Devil's Lighter", en stygg gassutblåsning i Sahara i 1962. Senere hadde han blant annet ledet utbyggingen av Elfs første oljefelt i Den persiske Gulf og senere lignende prosjekter på kysten av Vest-Afrika.
Trude Meland
Lukk